Du må si ifra vist du mistenker noe!

Jeg leste idag på VG om mishandling. og at hadde sagt ifra, eller rett og slett ikke turt. Det er det dummeste du gjør! Vist du mistenker noe som helst, selv om det bare er en liten ting, så må du si ifra til barnevernet i din kommune. De kan da få undersøkt dette litt nærmere, om det er så alvorlig. Vist det er så alvorlig, så blir barna tatt i fra foreldrene til det blir rettssak om foreldrene skal ha barna eller om barnevernet skal ta over omsorgsretten. 
Du kan faktisk redde liv, vist det er vold der!

Les på denne http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10017521

-Britt Mari

Dette MÅ du huske!

Lenge siden jeg blogget sist, men nå blir det:D



Når du treffer et fosterbarn, og du akkurat har fått vite at h*n er fosterbarn, er det mange spørsmål som dukker opp i hodet ditt. Hvorfor bor du ikke hjemme, hvorfor greide ikke de å passe på deg osv. Disse spørsmålene kan dukke opp i ditt hode, men det er ikke sikkert at de vil si det til deg. Du skal ikke presse dem til å si noe de ikke vil, kanskje de ikke vet det helt sikkert selv en gang! Eller at det er så alvorlig at h*n aldri kommer til å si det, selv om du er den som blir best kjent med.

Tenk før du spørr!


PS! Jeg tar gjerne inn historier vist du vil dele med oss:)
Send til: crazy_drok@hotmail.com

Det å være et fosterbarn.

Det å være et fosterbarn kan være ganske vanskelig for mange barn. Det å ikke innrette seg til en familie du aldri har kjent før, lære nye regler og ikke minst å begynne på nye skole å få venner. Dette gjelder selvsagt hvor gammel du er og hvordan du er. Når du er et fosterbarn, kan utviklingen komme sent i noe, mens noe er du ganske smart i eller på samme nivå som den aldersgruppen du er i.

Jeg er ganske sosial av meg, så hadde ikke noe problem med å ta kontakt med folk, dette siden jeg bodde på en liten plass. Her jeg bor, bryr de seg ikke om du er fosterbarn eller ikke. De ser egentlig på deg som et menneske som bor i din egen familie. Mange fosterbarn er redd for å stå fram at de er det, men det er noe du ikke skal være. Du skal rett og slett være stolt av å være fosterbarn. Det er den du er! Du må være stolt, selv om ikke dine foreldrene greide å passe på deg, betyr det ikke at det er din feil, for det er det ikke! Alt ligger på dine foreldre. Ingenting er din feil!


(bildet tatt fra google)

-Britt Mari

Mange tror at....

......alle barn i nabohusene har det bra, slik som barna deres har det. Men har de egentlig det? Det er det store spørsmålet. Mange lider av vold og misbruk i hjemmet sitt,uten å tørre å si et ord om det. Når du bare får en liten mistanke om at det kanskje skjer noe i det hjemmet, som ikke skulle skjedd i det hele tatt, ta til mot å ringe barnevernet i din kommune å fortell om det! Dette vil hjelpe så mange barn som lider i hjemmet sitt!



Hei! 
Jeg heter Britt Mari og er snart 17 år. Jeg bor i et fosterhjem i Møre Og Romsdal å stortrives her. Jeg har bodd borte fra min familie side jeg var 8 år. Jeg har både bodd i et familiehjem, barnehjem og 2 fosterhjem. Det er mange som er ute i verden som skjemmes for å være fosterbarn, bare fordi foreldrene ikke greier å ta vare på de. Men jeg gjør ikke det, det er ikke alle som har perfekte foreldre her i verden. Ikke engang i Norge!
Derfor startet jeg denne bloggen fordi det er sikkert mange som lurer på hva fosterbarn/fosterhjem er, eller hvordan dette fungerer? Fra noen som har opplevd det.

Derfor kan du sende en e-mail til meg, eller bare kommentere vist du vil at andre skal se dit spørsmål og at jeg svarer på det sånn at de får se det:)

-Britt Mari
Les mer i arkivet » August 2010 » Juli 2010 » Januar 2010
Britt Mari

Britt Mari

16, Surnadal

Ulik andre ungdommer- det betyr fosterbarn. lever det gode liv her jeg bor. Noe du lurer på, ta kontakt: crazy_drok@hotmail.com online

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits